Elie Wiesels yndlingshistorie.

EN RETTFERDIG MANN.

En rettferdig mann bestemte seg for å redde den syndigste av alle byer. Så dro han dit, ung og energisk, livskraftig, selvoppofrende og bestemt. Han gikk gate opp og gate ned, fra skole til skole, fra markedsplass til markedsplass og bønnfalt folk om å forbedre seg og ikke overgi seg til likegyldigheten.
I begynnelsen lyttet folk fordi det moret dem. Men etter en stund sluttet de å lytte. Mange år senere stanset en ungdom ham på gaten og sa:
- Stakkars fremmede, hvorfor går du her og roper? Ser du ikke at det er nyttesløst?
- Jo, jeg vet, svarte mannen.
- Men hvorfor fortsetter du å rope da da?
- Det skal jeg fortelle deg, sa mannen.
- I begynnelsen trodde jeg at bare jeg ropte høyt nok, så ville jeg klare å få dem til å forandre seg. Etter all denne tiden vet jeg at jeg aldri vil klare det. Når jeg allikevel fortsetter å rope – høyere og høyere – er det fordi jeg ikke vil at de skal forandre meg!