Et varsku for hormonforstyrrere!

Jo eldre jeg blir, jo mer komplisert, sammensatt og farlig blir samfunnet som har oppdratt meg og nå forsørger meg. For hvert år som går, innser jeg realitetene i de gode hensiktene til mitt hjem; menneskeverden.

Bak all velferden, verktøyene og tilbudene for å leve det gode liv, hva finner man?
Sprøytemidler, dioksiner, PCB, akrylamid, parabener, tilsetningsstoffer, flammehemmere!!

Det er kanskje ikke så underlig hvordan vi aksepterer til dels svært unaturlig fiksing på både mat og andre ting, når man er vant til at «det bare er sånn». Men hos meg selv merker jeg en gryende bekymring for hva i alle dager det er jeg putter i kroppen noenganger, eller smører på huden. Selv om myndighetene har satt grenseverdier på skadelige stoffer, og bedyrer nøye overvåkning og kontroller av produkter på det norske markedet, er det jo faktisk ingen som veit helt sikkert hva blandingen av unaturlige stoffer fra alle produktene jeg er i kontakt med hver dag, kokkelerer sammen inni cellene mine. Får jeg kreft? Kan barna mine bli født med deformerte testikler eller hyperaktivitet?

Det var for en stund tilbake et småhysterisk debatt om hormonforstyrrere. Jeg skal kort surfe litt i overflaten på hva dette er.

Hormonforstyrrere er (litt enkelt forklart) miljøkjemikalier som hermer etter hormonene dine, og dermed forstyrrer balansen. De finnes både i naturlig og syntetisk form.




Her ser du en liten oversikt over mulige hormonforstyrrere:

Planteøstrogener (fytoøstrogener): Forekommer naturlig; finnes i noen kosttilskudd
Ftalater : Mykgjørere i plast
Klorinerte dioksiner og furaner: Miljøforurensning fra prosesser som foregår ved høy temperatur og involverer organisk materiale og klor
PCBer: Miljøforurensning fra tidligere bruk i transformatorer, maskiner og bygningsmaterialer
DDT/metabolitter: Miljøforurensning, tidligere bruk som et pesticid
Alkylfenoler og alkyletoksylater: Vaskemidler, emulgerings- og andre finfordelingsmidler, spermicider (midler som dreper sædceller)
Bisfenol A: Epoksy og polykarbonatresiner, stabilisator av plastikk
Tributyltin: Biocid (middel til bekjempelse av skadedyr eller -planter)
Parabener: Tilsetningsstoff (holdbarhetsmiddel) i kosmetikk og toalettartikler

Åh! Hvilken kjemisk, illeluktende jungel dette er! Og prøv å ta inn over deg dette neste gang du står i butikken; det er ikke de deilige, delikate og fargerike etikettene som beskriver hva varen er. Det er faktisk innholdsfortegnelsen. Muligens vil det framkalle litt klaustrofobisk panikk der og da. Jeg trekker et sukk over all den desillusjonen som er på avveie i samfunnet vårt.



Mmm.. krem..


Stoffene som er nevnt over finnes i alt vi omgir oss med til daglig: plast, mat, hudkremer, vaskemidler, sengetøy, klær osv. Og nå mener mange forskere at en rekke sykdommer og problemer hos mennesker kan være forårsaket av hormonforstyrrere. Negative virkninger på reproduksjonsevnen, som f.eks redusert sædkvalitet, svekket fruktbarhet, økt forekomst av spontan-aborter, færre fødte guttebarn enn jenter og en økning i medfødte misdannelser. Og sist, men ikke minst, lurer man på om hormonforstyrrere kan forårsake flere vanlige kreftformer, som kreft i brystet, endometrium, testikkel, prostata og skjoldkjertel.

Men foreløpig er det spekulasjoner og bekymringer, og ingen sikre data til å fastslå at hormonforstyrrerne påvirker negativt vårt reproduksjonssystem.

«Det er jo ikke nok å påpeke at det finnes skadelige stoffer i miljøet. Man må også avklare hvordan folk eksponeres, hvor mye av stoffene man får i seg, og hvordan dette påvirker kroppen på kort og lang sikt. Forskere må også å teste hvordan forsøksdyr reagerer på stoffene. Det er dessuten en stor utfordring å avklare hvordan kombinasjoner av stoffer påvirker oss. Siden det er snakk om mange forskjellige stoffer, ligger det i kortene at det vil ta tid å komme fram til et entydig resultat.»

Dette sier lege Erik Dybing fra Folkehelseinstituttet, en av Norges fremste miljømedisinere.

Plastflasker, eller sånne plastbokser du oppbevarer mat i, er produsert for å tåle høye temperaturer. Når de blir gamle kan de faktisk begynne å lekke bisfenol A. Denne er et av verstingsstoffene, som fra 2011 blir forbudt i tåteflasker. Eller kjøkkenredskaper, med for høyt innhold av PAA. Det finnes. Hudkremer, sminke og solkrem kan inneholde muskxylen og siloksan, i tillegg til parabener.

I en verden der alle sier du ikke skal bekymre deg, sier jeg det motsatte. Du skal bekymre deg, du skal være kritisk, du skal ta et eget valg som forbruker og som menneske, og en vakker dag er forhåpentligvis det eneste du finner i shampo-seksjonen noe som ligner Neutrals hvite, anonyme flaske; uten parabener, uten parfymer, uten 10 ml tilsatt risiko for et kortere liv.



Svanemerket er det offisielle nordiske miljømerket, som vurderer hele livsløpet til produktene; fra råvare til produksjon, bruk og til slutt som avfall. Dette er jungelguiding.
http://www.svanemerket.no/krav/






Ellers er all informasjonen hentet fra
http://www.erdetfarlig.no/

og http://www.matoghelse.no/helse/2005/12/01/hormonhermere.aspx