Friganeri.

På trykk i Cultura Banks magasin 'Pengevirke', tredje utgave av året, finner jeg en notis om friganisme. Jubel ved postkasse-stativet! At friganisme blir omtalt i en sparebank-tidsskrift kan bare bety en ting; det er blitt stuereint! (hm ja, Cultura er vel neppe den mest konservative blant sine kollegaer, men dog). Da jeg så og si har drevet sporadisk friganisme siden 2006, gikk dette rett til hjertet, faktisk følte jeg meg stolt og til dels anerkjent :)

'Pengevirket's lille inforute har klippet fra Wikipedia:

"Friganisme er en anti-konsumerende livsstil hvor mennesker lever med en begrenset deltagelse i den konvensjonelle økonomien og minimalt forbruk av ressurser. Friganere er opptatt av generøsitet, sosial utfordring, frihet, samarbeid og deling i opposisjon mot materialisme, moralsk apati, konkurranse, konformitet og grådighet. Livsstilen innebærer å samle inn forkastet, uberørt mat fra matbutikk-containere som har utgått holdbarhetsdato, men som likevel er fullt spiselig og i god stand. De berger ikke mat eller andre gjenstander fordi de er fattige eller hjemløse, men som en politisk erklæring."

En rettmessig omtale! Konteinerdiving ble løftet opp fra det småsnuskete, dunkle mørket som omgir det og framhevet som en politisk handling. Ei skikkelig raud knyttneve i været. Øyeblikkelig ble jeg inspirert og oppglødet til å skrive dette blogginnlegget med mitt offentlige navn og stedstilhørighet til tross for risikoen at butikkeiere med lange ører skal sette hengelåser på sine dyrebare avfallsdunker.. Fordi friganisme bærer i seg en selvmotsigelse. Jeg som driver med dette ønsker å protestere mot ei absurd suppe av holdbarhetsdatoer, matkosmetikk og emballasje-hysteri; mot fullverdig fin mat som blir kastet under beskyttelse av regelverk. Men samtidig må protesten være tyst stille, fordi betingelsen for at det skal foregå er diskresjon. Konteinermat er etter normen stemplet som søppel. Man leter ikke i søppel. Og spesielt går man ikke til søppelet for å finne mat. Dette strenge skillet mellom hva man gjør, og hva man ikke gjør, mellom hva som er rent og skittent, vil alltid få en friganer til å holde kjeft.

På helt alminnelige kvelder besøker vi conteinere, liksågodt som andre som spaserer kveldsturer eller lufter bikkja. I kjernegruppa er det 3-4 stykker av mine norske venner, samt en bunch numerisk ukjente, internasjonale studenter som gjør det jevnlig. Det er en herlig normalitet over det. Det er fryktelig fint. Og for å avklare et par myter, først som sist. Populærbetegnelsen konteinerdykking er noe misvisende. Det er ikke slik at vi hopper inni konteineren. Vi holder oss til å strekke en arm nedi og hente det vi får tak i. Favoritt-konteineren min har endog eget avfallsrom, hvor maten er pakket i poser og deretter puttet i sånne grønne søppeldunker du og jeg har utenfor porten. Det er såre enkelt. Med lys og kjøleanlegg er det nærmest tilrettelagt for avhenting. Og så til neste frykt; jeg har aldri blitt dårlig av å spise maten jeg finner. Holdbarhet har nemlig andre indikatorer enn datoer. Holdbarhet kan vurderes med luktesansen og synet, som er nærmest ufeilbarlig. Jeg holder meg derimot vekk fra kjøtt, men erfaring fra andre viser at det ikke er store risikoen der heller. Selvfølgelig tas årstidene med i betraktning. Du tar helst ikke med deg et stykke ferskt kjøtt som har ligget og kost seg i tretti varmegrader i juli måned. Vinteren er derimot en generelt rik årstid for frianere, med ferske frukt og grønnsaker, tilogmed melk!

Vi tar det som er bra, og lar resten ligge, går hjem og sorterer, kaster emballasje som ærlig talt ikke lukter særlig delikat, og maten blir til matpakker og middager og selskapskos. Anslagsvis stammer 60-70% av matinntaket mitt herfra, varierende etter hvor ofte jeg går. Allikevel er det ikke for å spare penger at jeg er friganer! Det er overveiende en plikt og et politisk statement. Jeg får en vond følelse å tenke på hvor kynisk mat blir håndtert, og faktisk, noe som kanskje høres litt rart ut i dette overflodssamfunnet som oppdrar oss, hvor lite respekt vi har for den energien som er bundet opp i mat. Vi beslaglegger og bretter oss utover jordkloden, utarmer den på det groveste, frakter råvarer fra øst til vest og tilbake i en helt sinnsyk foredlingsindustri, for så å kaste den i søpla?!

Det hjelper kanskje ikke så mye, men det hjelper litt. Hill jorda. Bli en friganer.


Anbefalt lesning: "Matsvin(n)" www.framtiden.no