Oljesøl.

Igår ble det indianerdans på hybelen min, da flybilletter til Malaysia var i boks etter en thrillerkamp med AirAsias nettside. Vi skal til regnskogen, til neseapenes land, til enorme edderkopper og førti pluss. Så hva bedre kan man begynne denne fun facts-bloggen min med, annet enn litt viten om landet vi skal besøke og den omstridte palmeoljeproduksjonen?





Det var så mye greiere før da alle brukte smør. Da var det ingen som snakket om mettet og umettet, kolestrol og hjertebank. Det fantes ingen Vita. Det var bare smør.

Nå derimot vet vi bedre. Til og med Ingrid Espelid står på NRK-kjøkkenet og løfter flasker med soya-, raps-, oliven-, linfrø-, mandelolje, osv, og man må jo tro vegetabilske oljer er et langt sunnere alternativ til smøret. Men det er forskjell på matoljer. Soya, raps og olivenolje, bra greier. Hva så med palmeolje? Det er noe muffens? Noe som smaker av billig masseproduksjon og kanskje ei vond eim av brent regnskog?

Palmeolje inneholder svært mye palmetinsyre, ei mettet fettsyre som øker kolestrolkonsentrasjonen i blodet ditt. Ja, jeg sier DITT. Det er jeg og du som gjerne vil leve i 60 år til uten å råke ut med noe hjerte- og karsykdomrelatert. Og nå for tida flommer den europeiske matbasaren over av skjult palmeolje, ofte i en blanding med andre oljer. Og fordi det ikke er krav om spesifikk ingrediensmerking av matvarer, kan produsenten kun føre opp samlebetegnelsen «vegetabilsk olje» og dermed unnslippe hele fy-ordet.





La oss ta Toro som et eksempel.

Kjente, kjære, norske, ufarlige Toro. Deres tørkede og langtidsholdbare produkter er stappfulle av palmeolje, som har bedre egenskaper og harskner ikke like fort som andre vegetabilske oljer, når de puttes i tørre produkter. De skylder på emballasjekostnader for å forklare hvorfor de ikke spesifiserer merking av palmeoljebruken, og selvfølgelig fordi, ja nettopp, de behøver ikke.
- Vårt valg av type fett har ikke noe med pris å gjøre, sier direktøren for matsikkerhet i selskapet, Ragnar Berger. - Det er omtrent samme pris på de ulike typene fett - det er kun kvalitet, holdbarhet (harskning), matsikkerhet, markedsvurderinger og etiske/miljømessige valg som ligger til grunn.


.. og så var det den brente eimen du nettopp kjente.

Etterspørsel er hva som potensielt ruinerer jordkloden. For å levere den ettertraktede, billige palmeoljen som får Toro-pulveret til å vare i årevis, rydder man plass i sørøst-asiatisk regnskog for å anlegge palmeplantasjer. Skrekk og gru, hvilket syn kommer til å møte oss der nede i Malaysia!?

- Malaysia og Indonesia står for rundt 85 prosent av verdens palmeoljeproduksjon, som blant annet brukes i mat, kosmetikk og biodiesel. I Malaysia er nesten all regnskog rasert for å produsere palmeolje, og avskogingstakten i Indonesia er den raskeste i verden, sier Vemund Olsen i Regnskogfondet.




Ingenting å lukke øynene for, altså. Jeg bruker en halvtime på å lese Regnskogsfondets reiseblogg fra Borneo, skrevet av markedsavdelingslederen, som dro på 3-4 guidet tur inn i regnskogen. Vel og merke etter en lang kjøretur:

«Sa jeg langt inne i regnskogen? Hvor i all verden var det blitt av denne skogen? Vi kjørte på humpete anleggsveier mil etter mil innover i landskapet og så ikke annet enn palmer, og ikke hvilken som helst type palme heller. Oljepalmer, kun oljepalmer – i åtte strake timer var så godt som eneste vegetasjonen innover i landskapet bare oljepalmer».

Er det bare meg som blir skremt av å høre en sånn reiseskildring! Jeg skal avslutte nå, før dagens blogg ender i en Våkne-opp-og-REDD-VERDEN-type ting. Derimot oppfordrer jeg deg til å gjøre alt som står i dine hender til å unngå palmeoljen, boikott den som pesten, for det er det den er. Og i samme slengen; meld deg inn i Regnskapsfondet, doner en 500-lapp, og ikke gjør som meg; reise til Malaysia, for du veit bare hva som venter..


Ps. Ingrid Espelid Hovig er kanskje pensjonert. Beklager usannheter. Alt annet er sant.







Kilder:
http://forbrukerportalen.no/Artikler/2008/palmeolje_usunn_for_kropp_og_klode
Regnskogsfondet www.regnskog.no