Så var de glade dager over.

Ute på vinterkveldene er det igjen bare hundelufterne og kveldsjoggerne som dominerer gatebildet. Strømmene av studentene som møtes i krysset mellom Prix og Spar med sekker på ryggen, der de ble stående under gatelyktene og diskutere dagens matforekomster, er vekk. En hengelås satt et resolutt punktum for all kontainerdiving i Bø.

Hva skjedde? Det hadde grobunn i optimisme og vilje til forandring, da de internasjonale studentene i Bø laget en stand full av mat de hadde funnet i kontaineren, midt i foajeen på høgskolen, midt i beste sendetid en torsdags ettermiddag. De ønsket å vise hvilket enormt sløseri som foregikk bakenfor den gjengse nordmanns uvitenhet. Eller, vet vi ikke? Er 500 000 tonn et for høyt, et for abstrakt tall for oss å forstå? Vi ser riktignok ikke all maten som trilles ut fra butikkene og kastes, men vi vet. Er det allikevel det samme som å ikke vite?
Studentene tok sjansen, lot seg intervjue av lokalavisa og statskanalen, og oppfordret butikkene til å selge maten til redusert pris heller enn å kaste den. For dem ville det vært en større fortjeneste, rent økonomisk, å fortsette å hente maten etter stengetid, slik kontainerdiving er en subkultur (tidligere beskrivet i innlegget “Friganeri”). Men nettopp fordi de ville sette fokus på problemet, valgte de handlings vei. Men rampelyset var for sterkt, og næringsmiddelregelverket en altfor uniform fangetrøye til at noen butikkeiere ville komme i møte og finne en løsning. Idag blinker hengelåser på kontainerne. Og innafor går maten til spille i enda større grad enn før, nå som ikke engang frisinnede og engasjerte studenter får utnytte den.

Butikkeierne hadde faktisk en mulighet til endring. Næringsmiddelregelverket for datomerking av mat er komplisert, men ikke ugjennomtrengelig. Tar du en kikk på matvarene vil du finne to typer merking; “best før” og “siste forbruksdag”. Mat merket med “siste forbruksdag” bør kastes etter at den angitte datoen er passert, ettersom de kan medføre umiddelbar fare for menneskers helse. Derfor er det også forbudt å omsette maten etter dette.
Derimot, mat merket med “best før” må ikke nødvendig kastes etter at datoen er passert, nettopp fordi det ikke medfører helsefare å konsumere den etter holdbarhetdatoens utløp.

Med andre ord: butikkene kan selge varer med utgått “best før” dato, men da har produsenten frasagt seg ansvaret for produktet.

Ville du kjøpt en smørpakke til halv pris, selv om den hadde sett sine ferskeste dager?
Jeg ville det.

Hengelåsen, Marek 1-0. Men den store vinneren er egentlig Meny, med sine First Price-produkter som nå redder utenlandske studenters sorry soul. For alle de andre utsalgsstedene ville salg av utgåtte varer til redusert pris faktisk ført til mersalg. Ikke kun fra de utgåtte produktene som ellers ville blitt kastet, men også fra kunder som ville handlet resten av sine varer i samme butikk. Dette kan selvsagt ikke bevises på forhånd, men jeg er beinsikker på at butikken ville tjent på kunders goodwill. Og sin egen gode karma.

Foreløpig ser det svart ut i Bø. Jeg begynner snart å bake brød igjen, samt bruke opp all maten som har akkumulert i skapet. Når det går tomt skal jeg nok begynne å kjøpe som alle andre. I mens ligger det 500 000 tonn mat og råtner vekk, fullstendig fånyttes. Et enormt ressurs-sløseri. Og det ikke bare spraker i sinnet, det gjør faktisk vondt å tenke på.

Kan vi ikke gjøre noe med det?






ps. Gå til kjøleskapet ditt og sjekk hva som er merket “best før”.

TAs intervju med studentene
NRKs reportasje
Høgskolens omtale av aksjonen

Kilder: Næringsmiddelloven. Forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv av næringsmidler §§ 18 og 19. Her ligger de viktigste norske reglene om datomerking.