Kan man bygge halmhus i Norge?

Forklaring følger:

Siden jeg for første gang så et halmhus og måtte gni meg i øynene av forundring over hvor vakkert, organisk og lekent et hus kan utformes, har jeg hatt en ide om at dette skal jeg gjøre selv. Senere møtte jeg ei dame i Danmark som inspirerte meg voldsomt, Poula-Line. Hennes himmelske galskap av et byggverk og hjem, formet som en konkylie og plassert i økolandsbyen Under Himlen, sprengte grensene for all konvensjonalitet.





Jeg hjalp henne hovedsaklig med leirblanding- og dekking, tungt og klinete arbeid.
Så sov jeg her i gjestehuset:






På denne tida var jeg glødende opptatt av hele konseptet med økolandsbyer, permakultur og kretsløpstenkning, naturlig bygging osv., og var med dugnadsbygging i Slovakia.





Men så begynte jeg å studere i Bø, og den erketypiske hippie-drømmen min ble presset av veien for tildels mer akademiske plunder.
Dessuten fikk jeg høre noen nedslående resultater om halmhusbygging i norsk klima, som ble for vått for leirepuss og halmballer, samt at regelverk og restriksjoner var en minst like tøff motstander.
Men, stemmer det? Kan man bygge halmhus i Norge?


Svaret er ja. Selvfølgelig kan man det.

Norsk Jord- og halmbyggerforening holder løpende oversikt over nye halmhus bygget i Norge. Her finner du en interessant side med bilder og tekst av de viktigste prosjektene. Det første er fra 1953.





De ser nesten for streite ut til å være bygget med halm, ikke sant?


Men halmhus er jo slettes ikke motstykket til streit!

Halmstrå har vært et bygningsmateriale for mennesker siden vi krabbet ut av grottene våre i steinalderen, enten brukt som taktekking, eller innblandet med leire, sand og møkk og smurt på rammeverk av fletta grener. De siste hundre årene har halmballteknikken blitt utvikla. Prinsippet er uhyre enkelt: tørre, hardt pressede halmballer, rett fra jordet, stables som store legoklosser og pusses på begge sider. Pr. april 2006 finnes ca. 50 boliger, hytter, fjøs, garasjer og kurs/kontorbygg av halm i Norge. Og det hevdes at halmbakketeknikk er den raskest voksende byggemetoden idag.


Halm er et naturprodukt. Med andre ord; et hus bygget med halm kan hives på kompostdynga og tilbakeføres til jorda når det har gjort sin nytte. Dessuten er halm et overskuddsprodukt; hver høst ligger omlag 700 000 tonn ute på jordene og utgjør et problem. Hva gjør man med all denne overskuddshalmen? Stort sett går det opp i røyk.

I kontrast står avfall fra bygging og riving av bygninger i Norge for 1,2 millioner tonn (pr. 2004, og det har neppe sunket de siste syv årene i vårt land av oppussingsgalskap). Say no more. Dette er et energimessig regnestykke hvor halm som byggemateriale kommer ut som en champion.

Mange tror at halm er brannfarlig, men når den blir tett sammenpresset og dekket med leirpuss er den heller det motsatte. Dessuten har halm en super isoleringsevne, og vil ved korrekt bygging være diffusjonsåpen og pustende, og voila! du har et godt inneklima.

På samme måte som for en trevegg, eller andre organiske byggematerialer, vil halm være utsatt for fuktighet. Både ovenfra og nedenfra. Altså er det veldig viktig at veggen beskyttes med leirpuss, at fundamentet er solid nok (vanligvis støpt i leca eller betong), og at taket er tett. Det blir også noe bredere såle og tak på huset pga. de tykke veggene, og dermed en forhøyning i pris på akkurat det.





..så var det penga, da.
Omkring 500 halmballer går med til et hus på 120 kvadratmeter. Avhengig av halmkvaliteten ligger prisen på 5 til 15 kroner pr. ball. Kan du gjøre en del selv, vil du derfor kunne spare penger. Ellers, med profesjonell arbeidskraft er utgiftene for et halmballhus på nivå med et vanlig hus - 14.000 kroner pr. kvadratmeter. Men dersom man tenker radikalt og kombinerer halmballer og gjenbruksmaterialer, kan husbyggeren komme ekstremt billig fra det. Det fins hus, blant annet i Danmark, der byggekostnadene kom på 1000- 2000 kroner kvadratmeteren, forteller Gaia-arkitekt og ildsjel for naturlig bygging, Rolf Jacobsen i et intervju med forbruker.no.

Ikke dumt...


Jeg regner med at jeg nå har klart å overbevise deg om at du skal bygge et halmhus?
Praktisk innføring kan skaffes gjennom litteratur, eller gjennom medlemsskap i Norsk Jord- og Halmhusforening, som er et nettverk av fagfolk, byggherrer og økologisk interesserte mennesker. NJH ønsker å informere og vekke interesse, skape nye holdninger i byggebransjen, og påvirke og forandre en fastgrodd byggekultur. NJH er også med på å arrangere kurs, workshops, og seminarer. www.halmhus.no

Eller les denne artikkelen av Rolf Jacobsen, om kretsløpstenkning og hus.





Ellers skal du gjerne få komme å bygge mitt en gang i snarlig fremtid :)